9 Organisering og drift av bibliotektenester lokalt og regionalt

17.04.09

Se full tekst i kap. 9

9.8 Tiltak og strategiar

  • Kultur- og kyrkjedepartementet vil stimulere til samarbeids- og samordningsløysingar i biblioteknettverket lokalt og regionalt. Målet er å prøve ut ulike organisasjonsmodellar, og gje rom for kreativ og fleksibel utprøving med basis til dømes i vertskommunemodellen.
  • Det vil bli etablert ei ordning med friviljuge samarbeidsavtaler om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunane som verktøy for å gjennomføre nasjonal politikk og stimulere til fylkeskommunale og kommunale bibliotekplanar.
  • Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere kva for tiltak som er nødvendige for å styrkje og utvikle den samla kompetansen i biblioteksektoren. Eit samla kompetanseutviklingsprogram for heile biblioteksektoren vil verte vurdert.
  • Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga i bibliotekfag på ny.

Velkommen til kommentarer og debatt:

Advertisements

8 kommentar to “9 Organisering og drift av bibliotektenester lokalt og regionalt”

  1. Anne Hustad Says:

    Konsolideringen som ble foreslått i Bibliotekreform 2014 er forlatt. Men en frivillig konsolitering med samarbeid og samordning mellom bibliotekene er positive tiltak som vi må hilse velkommen. Fra Kulturministeren ble det i NRK-intervjuet i dag fastslått at ikke skal medføre nedlegging, men at dette skal styrke de lokale bibliotekene. Særlig liker jeg at det blir rom for kreative og fleksible løsninger. Økt kompetanse og ny kompetanse i bibliotekene er nødvendig, og jeg forventer at de to departementene ikke bruker alt for lang tid til å vurdere hvordan dette skal løses.
    Med vennlig hilsen Anne Hustad,
    leder, Norsk Bibliotekforening

  2. Liv Evju Says:

    Vi savner bedre utdanning i drift av skolebibliotek for bibliotekarer. Svært mange bibliotekarer oppdager at de må drive kombinerte bibliotek, og dagens utdanning gir minimal (og valgfri)kompetanse på skolebibliotek.

  3. Steinar Thorsen, Tvedestrand folkebibliotek Says:

    Jeg har (selvfølgelig) ikke lest bibliotekmeldinga i sin helhet. Men jeg har lest noen hovedpunkter, og tror jeg har forstått dem.

    Først et ganske langt sitat fra kap. 9 Organisering og drift av bibliotektenester lokalt og regionalt, pkt. 9.7 Departementets vurdering

    ”Folkebibliotek

    Folkebiblioteklandskapet i Noreg er fragmentert og samansett av mange mindre einingar. Mange av folkebiblioteka har små personalressursar og avgrensa opningstid, og mange kommunar har ikkje fagutdanna biblioteksjef. Alle folkebibliotek er likevel ikkje små. Det er særleg dei biblioteka som har 10 årsverk og meir som kan ha ein variert kompetanse som legg til rette for innovasjon og nye tenester. Departementet meiner at i dag er for få slike sterke kompetansemiljø i Noreg. Ved eit forpliktande samarbeid mellom større og mindre kommunar, der dette er mogeleg ut frå geografi, vil ein større del av innbyggjarane kunne få eit betre bibliotektilbod.”

    Ei viktig utfordring på bibliotekfeltet er å finne gode og tenlege løysingar for å utnytte dei samla bibliotekressursane slik at folk får eit godt bibliotektilbod. Dette kan handle om bruk av fagkompetanse, samarbeid om innhald, tenester og tekniske løysingar. Organiseringa av bibliotektilbodet i ein kommune og i eit fylke må gjerast slik at både barn og vaksne får eit best mogeleg tilbod.

    Her kan en komme med flere kommentarer. Den første er slik – i Norge er det 31 folkebibliotek med mer enn 10 årsverk, eller – sett den andre veien, drøyt 400 som har lite å bidra med når det gjelder ”innovasjon og nye tjenester”, deriblant kjente norske bakevjer som Kongsberg, Gjøvik, Lillehammer, Oppegård, Harstad, Molde og for eksempel Sør Varanger.

    Her må det være drømmen om Danmark som er ute og går. Men, det vi har å bakse med er fortsatt den norske steinrøysa. Bibliotek i Norge er små, og kommer forhåpentligvis til å fortsette å være det, selv om sentrale bibliotekfolk har en inngrodd tendens til å mene at dette er et problem, som ”det må gjøres noe med”.

    Hvorfor kan ikke noen si at i de små bibliotekene i Norge er det, innenfor alt for små rammer, til dels forbausende stor kvalitet, en misunnelsesverdig stå-på-vilje, evne til improvisasjon og nytenking og en tilpasning til lokale forhold som er egnet til å imponere. Her er det mye å bygge videre på!

    Dette er det folkebiblioteklandskapet jeg møter når vi treffes i Agder-fylkene. Hvorfor kunne ikke departementet si det??

    Og – bare for å ha sagt det – jeg har ingenting i mot samarbeid. Jeg synes til og med at bibliotek er ganske gode til å samarbeide. Samsøk, transportordninger og den slags fungerer bra og kan bli enda bedre. Digitalisering som store fellesprosjekter – helt ypperlig. Osv. Men – når det gjelder utvikling av tjenestene i de små bibliotekenhetene, så er det noe annet det gjelder, det er noe annet som mangler.

    Det som mangler er ressurser, eller enda plattere, men med renere ord – penger.

    Og her er det neste poenget; Når meldinga snakker om samarbeid, samordning og samdrift, høres det ut som om det i det norske folkebiblioteksystemet finnes uutnyttede ressurser, som hvis de settes inn i større sammenheng kan komme til syne – en slags synergieffekter. Dette er etter mit skjønn en grov misforståelse. Som sagt – samarbeid er fint, og kan hjelpe oss i vårt daglige arbeid. Men å tro at bibliotekene i min region kan få et løft ved å samordne eksisterende ressurser i Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad og Risør, er å tro på eventyr.

    At dette er et viktig poeng understrekes ytterligere når en i Kap 14 Økonomiske og administrative konsekvensar finner dette:

    ”Dei tiltaka som det elles vert gjort framlegg om i meldinga, vil i stor grad handle om å setje i gang prosessar for å utvikle samarbeidet og samordninga i bibliotekfeltet. Dette er prosessar av administrativ karakter som kan føre til at ein nyttar eksisterande ressursar på nye og meir tenlege måtar. Det vert lagt til grunn at ein gjennom omprioriteringar innanfor eksisterande budsjettramme skal kunne frigjere midlar til konkrete satsingar.”

    For fem år siden var Giske med på denne formuleringen:

    ”Disse medlemmer vil generelt peke på behovet for å styrke folkebibliotekene, og mener at det må være en nasjonal oppgave å sørge for at folkebiblioteksektoren innen 2014 kommer opp på nivået til andre nordiske land.”

    Dette tolket jeg i sin tid som en klar forståelse av at det var noe fundamentalt galt i rammene for norsk bibliotekdrift. Og det er det. Jeg velger det sammenlikningsgrunnlaget jeg vil, og sier at i Finland er mediebestanden dobbelt så stor som i Norge, utlånet er fire ganger så stort, bemanningen dobbelt så stor osv.

    Jeg vet at hovedansvaret for dette ligger hos våre eiere, kommunene. Men staten er ikke akkurat ukjent med å ta i bruk økonomiske virkemidler for å få kommunene til å gjøre som staten vil. Det har vi sett i miljøvern, barnevern, eldreomsorg, psykiatri barnehage osv. Hvor er disse grepene her? Er det bare meg som ikke kan lese innenat?

    Foreløpig ser det ut som om Giske har skrevet en melding bygget på at folkebibliotekene har et organisasjonsproblem. Men folkebibliotekene i Norge er ikke i en eller annen form for organisasjonskrise, sektoren er i en ressurskrise.

    Jeg vet ikke om noen husker scenen i A fish named Wanda, der Otto skyter inn i et tomt pengeskap, mens han skriker DISAPPOINTED!

    http://www.destinationhollywood.com/movies/fishcalledwanda/quickclip_01.shtml

  4. Anne Hustad Says:

    Steinar Thorsen har mange gode argumenter her. Vi som kjenner bibliotekene på grunnplanet, vet at det både må penger og nytenking til for å få til bedre tjenester. Gode bibliotektjenester til alle i de enkelte lokalsamfunn tilbyr kompetanse, hensiktsmessige åpningstider, lokaler som er trivelige og fristende og så videre. Jeg er også enig i at det finnes mange gode biblioteker og mange gode samarbeidstiltak. Men det finnes også mange dårlige biblioteker og vi må finne nye metoder for å få gjennomslag for en politikk i kommunene som prioriterer bibliotekene.

    Forpliktende samarbeid mellom kommunene for å få til bedre tjenester, tror jeg i mange tilfeller vil bidra til bedre tjenester, men samarbeid krever også tid og ressurser (=penger) for å få til. I Kulturnytt i NRK P2 lovte ministeren penger til slike tiltak. Det skal vi passe nøye på at blir realisert.

    • David Beadle Says:

      Eg trur faktisk at ein del kommunar går med tankar om samarbeid – regionale bibliotek. Men før ein går så langt at ein tenkjer seriøst å begynne på ein slik prosess, så har ein heilt elementære spørsmål å få avklart – og som meldings ikkje seier noko om.

      For eksempel, det kunne vere naturleg å danne eit samarbeid med kommune A, B, C, D og E, men kva med F? F vil vi gjerne ha med, men viss F blir med, blir ikkje G og H for små til å gå saman? G og H ser ikkje vi på naturlege samarbeidspartnarar på grunn av avstand og historisk orientering.

      Vi har altså ikkje tydelege regionsgrensar – kven skal definere desse? Blir vi einige med definisjonen? Blir det ulike regionar for bibliotek, renovasjon og skogforvaltning?

      Og så er det dette med kommune C, midt i mellom oss, som har valt å ikkje prioritere biblioteket, som no har elendig aktivitet, elendig budsjett og strever med å få katalogen på data, og som derfor øyelegg for samarbeidsoppstarten. Dei andre kommunane er ikkje interessert i å tilbakestille seg for å få kommune C med i samarbeidet.

      Skulle vi likevel starte å tenkje samarbeid, korleis skal dette organiserast slik at dei som får eit større ansvar for å handsame prosessen, blir kompensert?

      Dette er spørsmål som dei potensielle samarbeidane kommunane ikkje kan løyse aleine og treng svar på. Inntil då har vi openbare hinder til samarbeidet som etterlysast, og kanksje ønskjast av ein del kommunar. Her må staten vere meir praktisk orientert og konkret i forhold til idéar og visjonar han har. Staten bør ha ein dialog med det store fleirtal av kommunane, og ikkje det lite mindretalet/fylkesbiblioteka.

  5. Pål Ødemark Says:

    NBF skriver i en pressemelding at det i meldinga står at fylkesbibliotekene ikke lenger skal være lovpålagte institusjoner. Samtidig er meldinga gjennomsyra av troen på at større enheter skal løse problemene, sjøl om det nå skal stimuleres til at dette skjer på frivillig basis. Hvorfor foreslås det at det ikke lenger skal være krav om at alle fylker skal ha fylkesbibliotek? Fylkesbibliotekene vil i framtida kunne spille en enda viktigere rolle som utviklingsaktør i et landskap med mange små enheter. Dette er et paradoks og henger ikke sammen etter min mening. Dette må være feil strategi. Jeg er også redd for at noen kan se en mulighet for innsparinger her, det som ikke er lovpålagt har lett for å forsvinne når det kuttes.

  6. Svein E. Nilsen Says:

    FISLEGISKE

    Tråkig at Giske ikke heter Gisle! Da hadde ordspillet rimet bedre og jeg hadde kanskje fått ordet registrert som første-gang-brukt.
    Det er (sikkert) mye bra i bibliotekmeldingen. Gjennomgangen av hvordan alt har vært, er utmerket og sikkert skrevet av kyndige med interesse for historie.
    Fremtiden vies mindre oppmerksomhet – ting skal vurderes og det kommer sikkert noen kroner til biblioteklokaler og friske midler overføres fra Deichman til logistikk – selv om logistikken for lengst er løst.
    Jeg hadde forventet mer spenstighet av meldingen, men ventet ikke mer enn resultatet:
    en uspennende og fislete (*) utredning som knapt engasjerer. Samarbeid mellom kommuner er tydeligvis en kongstanke. Samarbeid er bra og hvis det er et dyptfølt ønske i bibliotekene, er det rart man ikke for lengst samarbeider mer. Hva mer skal man samarbeide om? Samarbeid for å øke kompetansen? Hvis 5 kommuner med inkompetent personale sam-arbeider, blir ikke resultatet høy kompetanse. Inkompetanse x 5 = mer inkompetanse. (**)

    Ved siden av meg sitter en person som har spisskompetanse på web, men som er helt inkompetent – på for eksempel litteraturformidling. Lengre unna sitter en datagrønnsak med formidling som spesiale. Ingen enkeltpersoner har nødvendig spisskompetanse på mange områder.
    Slike spesialister bruker vi overfor 18 kommunebibliotek hvor ingen har spisskompetansen. Det er slik virksomhet som kalles fylkesbibliotek! En regional virksomhet som disponerer et ørlite personale som brukes på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Det fungerer utmerket hos oss! Da foreslår meldingen at fylkesbibliotekene avvikles! Det er logisk?

    All utvikling innen folkebibliotekområdet har skjedd takket være fylkesbibliotekene og bibliotekdatasystemleverandørene (33 så slipper du å telle). Departementet meiner difor at midlane skal vere i fylkeskommunen og nyttast til å utvikle folkebiblioteka. Fylkeskommunen må ha midlar nok til å drifte nokre bibliotekrådgjevarar. Det er sånn det er i dag og det er Fylkestinget som gir oss rammer og oppgaver.
    ….., men resten av midlane bør omfordelast til konkrete satsingar som styrkjer biblioteksektoren direkte…. Alle våre (rest)midler brukes på den måten – hva tror Departementet vi bruker pengene til?

    Hvem driver kompetansebygging for folkebibliotekene, arrangerer kurs og møter i tråd med overordna nasjonale målsetjingar. Hvem produserer litteraturdelen i den kulturelle skolesekken, hvem forhandler og administerer transportordninger mellom bibliotekene, hvem anskaffet og betaler for Samsøk-funksjonen som gjør det mulig å låne bøker og annet uten hensyn til kommune- og fylkesgrenser, hvem driver de regionale Kulturnettene i samarbeid med Kulturnett Norge, hvem er prosjekteier og prosjektleder i prosjekter på bibliotekområdet, hvem tar initiativ og igangsetter nye prosjekter?

    Jeg ser ikke hensikten med å avvikle virksomheten Fylkesbibliotek og samtidig opprettholde arbeidsoppgavene og rammetilskuddet. Skal det være noe fornuft i det, må det være å la fylkeskommunene selv avgjøre plasseringen av funksjonen Fylkesbibliotek.

    Til slutt:
    det er bare én måte å skape gode bibliotek på. Det handler ikke om midler, men kun om organisering. Man vil aldri få tilstrekkelig kompetanse i 400 bibliotek, men man vil kunne få en håndfull personer med spisskompetanse på ulike felt innen et fylke eller region. I Østfold er det om lag 100 årsverk i folkebibliotekene fordelt på 260 000 mennesker og 18 kommuner. Slår man disse bibliotekene sammen i én organisasjon med én arbeidsgiver, vil man raskt kunne plukke ut 10 personer som skal oppnå spisskompetanse på spesielle fagområder som web, formidling, prosjektarbeid, litteraturkunnskap, katalogisering, IKT osv.
    Nå kan dere nedlegge fylkesbibliotekene.

    NB: hvis jeg skriver ”alle” så mener jeg 91%.
    *) ”fislete” står ikke i ordboka, men det betyr smålåtent.
    **) det følger ikke med manual til mine gullkorn, men les resten før dere sender torpedo.

  7. Randi Nilsen Says:

    Mange gode poenger her om fylkesbibliotekets oppgaver. Bibliotekvesenet har løpt foran, og meldinga løper etter, uten å legge til noe vesentlig nytt. For oss som ikke har gått så radikalt til verks som Østfold ang. fjernlånet, vil noe henge i lufta inntil ny lov og nye retningslinjer for fjernlån kommer. Når det gjelder organisering, blir det «opp som en løver og ned som en fell» når det er varslet at det er behov for radikale grep for å ordne opp i «en fragmentert og uoversiktlig organisering av sektoren» – og dette munner ut i «ingen endringer i oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune» osv. Men en ting synes jeg er klokt: at ordet konsolidering er forlatt! – Prosessen trenger lenger tid på seg, men det trengs virkemidler, kanskje både megastore gulrøtter og tilhørende pisk.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: